Tegneserien og reklamens verden

En sammensatt tekst inneholder flere forskjellige uttrykksmåter som sammen fungerer som en helhet. Det kan være bilder, lyder eller farger, men vi møter som oftest begrepet i reklamer, tegneserier og lignende. Ved å kombinere en tekst med et bilde, en farge eller en lyd, er det lettere for mottakeren å forstå hva det er man prøver å formidle. Dersom du for eksempel skulle reklamere for et nytt produkt, er det naturlig nok mer effektivt å vise et bilde av produktet enn å beskrive hvordan det ser ut med ord. 

På den andre siden finner vi innen kategorien tegneserier karakterer som Pondus og Nemi – bare tenk på hvordan disse seriene ville vært uten tegninger. Hvis alt skulle vært beskrevet, ville vi ikke hatt fordelen av å vise ansiktsuttrykk, desperasjon og lignende visuelt. På den måten øker vanskelighetene for at humoren og budskapet skal nå fram til mottakeren. Ved en kombinasjon av tegning og tekst tenker ikke leseren engang over at han eller hun faktisk leser – de leser utelukkende fordi det er underholdende. Fascinerende hva? Bare ta en titt på stripende nedenfor - hva slags effekt ville de hatt uten tegninger? De inneholder få ord, Pondus-stripen ikke et eneste ett, men du får likevel øyeblikkelig taket på stemningen og situasjonen. Ord er rett og slett ikke nødvendig. Hva slags humor ville det ligget i slike situasjoner kun beskrevet med ord?

[1]

[2]

Mulighetene i å formidle et budskap gjennom sammensatte tekster er mange. Bare se på Grandiosa-reklamene og de fengende sangene som alltid hører med. Bare sangen “Lørdagspizza” får deg øyeblikkelig til å tenke på Grandiosa, selv uten at produktet er vist. Det er svært vanskelig å få den samme effekten ved en tekst som kun ruller over skjermen uten den minste melodi eller bilde. Ved å ta i bruk bilder, farger og lyder kan du trekke fram motsetninger mellom ulike produkter, og vise til hvordan et produkt er bedre enn et annet. Du har rett og slett flere muligheter. Virkemidlene er med på å forsterke budskapet, noe som gjør sammensatte tekster svært effektive.  

Tenk på når du selv skal lage en powerpoint-presentasjon. Fra dag én har du lært at du ikke skal ha ren tekst på powerpointen, men kombinere bilder, fargebakgrunn og stikkord. Ved å bruke en sammensatt tekst, altså en powerpoint som spiller på flere virkemidler, gir det lytterne muligheten til lettere å ta tak i budskapet.

Bare det å kunne uttrykke noe visuelt eller få mottakeren til å ta i bruk flere sanser er fordelen med sammensatte tekster. Det ligger utrolig mange muligheter i å framstille et budskap på denne måten. Ikke minst er det lettere å ta i bruk humor, og fange leserens interesse, noe som vi alle vet kan være vanskelig. Markedsførere og tegneserietegnere vet godt hvordan man kan utnytte denne teknikken, men det ligger kanskje muligheter her for den øvrige befolkningen også. 


Kilder:

http://ndla.no/node/24477

Tirsdag 29/03-11 kl. 13.20
[1] http://www.freewebs.com/toyanina/
[2] http://pondus.no/Tegneserier/Pondus/Pondus-7/?commentId=5670

Norgesprestasjoner

”Det er typisk norsk å være god” sa Gro Harlem Brundtland i sin nyttårstale i 1992. Nesten 20 år senere hører jeg på nyhetene under Oslo VM 2011 at ”Gullet glapp på grunn av Petter Northug”. Jeg vet ikke hva Gro Harlem Brundtland konkret la i sin uttalelse, og jeg vet virkelig ikke hva denne kommentatoren hadde fylt hodet sitt med i sitt utsagn, men noen ganger får jeg følelsen av at vi setter vår egen godhet litt høyere enn vi kanskje egentlig har gjort oss fortjent til. I det store og det hele, så glapp jo ikke gullet på grunn av Petter Northug, det glapp for ham.

[1,2]

Enkeltpresentasjoner sees på som hele landets prestasjoner. En hel nasjon jublet i glede da Norge stakk av med 8 gull og 16 medaljer i årets VM, for det er jo typisk for hele Norge å være gode? Hele Norge har staket seg inn til seier i OL og VM i generasjoner mens snørra og svetten rant. Eller nei, vent litt! Det var Petter Northug og Marit Bjørgen det.. Resten av oss satt med nesa klistret til skjermen og så på at andre satte Norge på verdenskartet.

[3]

Det kommer veldig tydelig fram når Norge er gode til noe. Vi ser det i vintersport hvor Norge er overlegne, hos håndballjentene som vinner alt som er og vinne og ved oljen som dras opp på vår side av havet. I den store verden er jo dette likevel ikke unikt, alle er jo gode til noe. Afrikanske land hevder seg innen sine felt, og Sverige vinner jo også en medalje i ny og ned. Likevel har vi i Norge fått et slags hellig syn på oss selv og våre prestasjoner. Vi er et rikt land og vi bruker ressursene våre til å hjelpe andre utenfor våre egne landegrenser, men gjør dette oss til helgener? På verdensbasis er det mange mennesker som utretter mer personlig enn hva den gjennomsnittlige nordmannen faktisk gjør. Det er enkeltpersoner der ute som gjør det mulig, og det er enkeltpersoner som er gode.

Ja, vi er et land med mange ressurser, og vi har det som trengs for å utvikle talenter. På sett og vis er vi jo alle gode – gode samfunnsborgere og gode venner. Når vi bruker ressursene våre på andre føler vi at deres prestasjoner er våre seire. På en måte er det jo det, siden de er gode representanter for landet vårt, og de viser hva som bor i oss. Vi trenger noen til å representere oss, og hva er da galt med å sende de beste? Vi setter en standard for hva som er tilstede i oss nordmenn, selv om den standarden kanskje er litt høyere enn hva som er gjennomsnittlig normal godhet for én enkelt nordmann. 

Det er måten der vi gjør alt personlig for oss selv, som gjør at vi ender opp med reportere som spytter ut av seg at ”Gullet glapp på grunn av Petter Northug”  når Norge ikke tar absolutt alle gullmedaljene i VM. I motsetning til Gro Harlem Brundtland mener jeg personlig ikke at det er typisk norsk å være god, men at vi rett og slett skryter litt ekstra av det de gangene det skjer. På denne måten blir andres prestasjoner lett våre egne prestasjoner, og dermed landet vårt sine prestasjoner.

- M. 

Kilder:

[1] http://www.langrenn.com/alle-norges-100-vm-gull.4889880.html
[2] http://www.dagbladet.no/2009/02/22/sport/ski-vm_2009/ski/langrenn/petter_northug/4986738/
[3] http://mapoftheunitedstates.wordpress.com/tag/tourist-map/

Ludvig Holberg

Ludvig Holberg (1684-1754) var den fremste litterære skikkelsen i Danmark-Norge under opplysningstiden og klassisismen. Det var Holberg som brakte klassisismen og de nye opplysningsfilosofiske ideene til Norden. Et tydelig kjennetegn ved opplysningsfilosofien var troen på fornuften, og at det var mulig å gjøre seg opp en mening om naturen, mennesket og samfunnet bare folk brukte fornuften og sansene sine. Ludvig Holberg praktiserte opplysningstidens ideer og idealer i sitt forfatterskap ved å ta opp temaer som var aktuelle. På den andre siden var typiske kjennetegn ved klassisismen enkelthet, harmoni og måtehold, i tillegg til at den tok opp logikk i større grad og var en reaksjon mot barokken.

Ludvig Holberg var mer enn opplysningsmann enn en klassisist, men var også trukket mot klassisismen ved at han kopierte forbilder og holdt seg strengt til nedarvede sjangrer og konvensjoner. I alt skrev Holberg heltedikt, komedier, reiseromaner, epistler, fabler og essay, men har likevel i etterkant blitt mest kjent for sine komedier. På Holbergs tid var det nemlig slik at komedier kom på formen tysk, fransk eller latin, noe som ikke akkurat passet for et publikum som ikke forsto noen av språkene. Teateret sendte dermed ut en oppfordring og det ble tydelig etterspurt en som kunne skrive komedier på dansk. Holberg tok på seg oppgaven, noe som resulterte i over tretti komedier, som alle hadde den tingen til felles at de konsentrerte seg om én handling. Han var en flittig mann, og komponerte også komedier etter mønster fra antikken, noe som igjen var et av kjennetegnene ved klassisismen.

Likevel uttrykte Holbergs komedier bestandig ideene fra opplysningstiden – at fornuft, kunnskap og erfaring bør få råde mer. Opplysningstiden kom også tydelig til syne i hans verker av selvbiografiske brev, epistler (kunstbrev) og essay, hvor han viste seg fra en annen side enn i komediene. Komediene tok han i bruk også for skjult å sette samfunnet på spissen og ytre sin mening, siden man måtte være svært påpasselig med ikke å kritisere samfunnet på en måte som opprørte kongen og kirkens menn. Ludvig Holberg moraliserte derimot ikke komediene, men tok i bruk humor for å få folk til å se svake sider ved mennesket og tåpelige særtrekk ved samfunnet. Det tragiske lå gjerne og lusket bak det komiske i Holbergs komedier, noe vi kan se i Jeppe på Bjerget, hvor det er en smule komisk at han er full og dum, men samtidig tragisk hvordan han undertrykkes, er vergeløs og blir herjet og styrt med. 

Vi møter jo igjen mye lignende i dagens filmkomedier, ved at filmskaperne ofte forsøker å skape oppstyr rundt ulike temaer og få folk til å le, i tillegg til å ha både komiske og tragiske karakterer. I motsetning til en del filmer i dag, endte derimot Holbergs komedier bestandig godt. På denne måten kan vi se at det var en optimistisk grunntone i alle Holbergs komedier, noe som også var et av kjennetegnene for opplysningsfilosofene. Ludvig Holbergs komedier gjorde det som var forventet av dem og underholdt, samtidig som de minnet oss om hvor lite fornuftig vi ofte innretter oss, både som enkeltmennesker og som samfunn. Noe vi kanskje kan ofre en ekstra tenkepause til i vårt eget liv. 

- M.

Kilder:

http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/281915

Jansson, Benthe Kolberg, Kristoffersen, Kristian E., Krogh, Jannik, Michelsen, Per Arne (2008): Tema VG2 Oslo: Det norske samlaget