tirsdag 11. januar 2011

Ludvig Holberg


Ludvig Holberg (1684-1754) var den fremste litterære skikkelsen i Danmark-Norge under opplysningstiden og klassisismen. Det var Holberg som brakte klassisismen og de nye opplysningsfilosofiske ideene til Norden. Et tydelig kjennetegn ved opplysningsfilosofien var troen på fornuften, og at det var mulig å gjøre seg opp en mening om naturen, mennesket og samfunnet bare folk brukte fornuften og sansene sine. Ludvig Holberg praktiserte opplysningstidens ideer og idealer i sitt forfatterskap ved å ta opp temaer som var aktuelle. På den andre siden var typiske kjennetegn ved klassisismen enkelthet, harmoni og måtehold, i tillegg til at den tok opp logikk i større grad og var en reaksjon mot barokken.

Ludvig Holberg var mer enn opplysningsmann enn en klassisist, men var også trukket mot klassisismen ved at han kopierte forbilder og holdt seg strengt til nedarvede sjangrer og konvensjoner. I alt skrev Holberg heltedikt, komedier, reiseromaner, epistler, fabler og essay, men har likevel i etterkant blitt mest kjent for sine komedier. På Holbergs tid var det nemlig slik at komedier kom på formen tysk, fransk eller latin, noe som ikke akkurat passet for et publikum som ikke forsto noen av språkene. Teateret sendte dermed ut en oppfordring og det ble tydelig etterspurt en som kunne skrive komedier på dansk. Holberg tok på seg oppgaven, noe som resulterte i over tretti komedier, som alle hadde den tingen til felles at de konsentrerte seg om én handling. Han var en flittig mann, og komponerte også komedier etter mønster fra antikken, noe som igjen var et av kjennetegnene ved klassisismen.
Likevel uttrykte Holbergs komedier bestandig ideene fra opplysningstiden – at fornuft, kunnskap og erfaring bør få råde mer. Opplysningstiden kom også tydelig til syne i hans verker av selvbiografiske brev, epistler (kunstbrev) og essay, hvor han viste seg fra en annen side enn i komediene. Komediene tok han i bruk også for skjult å sette samfunnet på spissen og ytre sin mening, siden man måtte være svært påpasselig med ikke å kritisere samfunnet på en måte som opprørte kongen og kirkens menn. Ludvig Holberg moraliserte derimot ikke komediene, men tok i bruk humor for å få folk til å se svake sider ved mennesket og tåpelige særtrekk ved samfunnet. Det tragiske lå gjerne og lusket bak det komiske i Holbergs komedier, noe vi kan se i Jeppe på Bjerget, hvor det er en smule komisk at han er full og dum, men samtidig tragisk hvordan han undertrykkes, er vergeløs og blir herjet og styrt med. 
Vi møter jo igjen mye lignende i dagens filmkomedier, ved at filmskaperne ofte forsøker å skape oppstyr rundt ulike temaer og få folk til å le, i tillegg til å ha både komiske og tragiske karakterer. I motsetning til en del filmer i dag, endte derimot Holbergs komedier bestandig godt. På denne måten kan vi se at det var en optimistisk grunntone i alle Holbergs komedier, noe som også var et av kjennetegnene for opplysningsfilosofene. Ludvig Holbergs komedier gjorde det som var forventet av dem og underholdt, samtidig som de minnet oss om hvor lite fornuftig vi ofte innretter oss, både som enkeltmennesker og som samfunn. Noe vi kanskje kan ofre en ekstra tenkepause til i vårt eget liv. 

- M.

Kilder:

Jansson, Benthe Kolberg, Kristoffersen, Kristian E., Krogh, Jannik, Michelsen, Per Arne (2008): Tema VG2 Oslo: Det norske samlaget

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar